Nofima-teknologi på vei inn i laksenæringen

Forskere hos Nofima i Måltidets hus har jobbet med superkjøling av laks i nær 25 år. Først nå tar det første norske lakseslakteriet metoden i bruk. Klima er vinneren dersom superkjøling blir den nye fraktmetoden.

  • AV Hilde Garlid
  • 6. oktober 2021
Nofima Superkjøling laks
DEMO: Bjørn Tore Rotabakk (t.h) demonstrerer superkjøling av laksefilet. En metode utviklet av Nofima for å spare miljø ved transport, og som nå er på vei inn i laksenæringen. F.v: salgssjef Arild Aakre i Cermaq, fabrikksjef Stine Torheim i Grieg Seafood Finnmark, fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) og Nofima-forsker Bjørn Tore Rotabakk. (Foto: Rune Stoltz Bertinussen/Nofima)


- Det er bransjen og forbrukernes fokus på CO2-utslipp fra frakt som er «game changeren». Kunnskapen om miljøbesparelsene og kvalitetsfordelene for fisken med superkjøling, samt teknologien, har vært klart til bruk i flere år, sier Bjørn Tore Rotabakk, forsker i Nofima.

-Så hvorfor har ikke bransjen gjort dette for lenge siden?

- Bransjen har til nå opplevd at dagens nedkjøling- og fraktemetoder har vært gode nok. Frakt i EPS-kasser med is er en vel ansett metode, og isen er i seg selv en kvalitetssjekk på at fisken ikke har vært utsatt for høye temperatur i løpet av transporten, sier Rotabakk.

En klimaløsning
Men å flytte tonnevis med is rundt om i verden, gir flere trailere på veien, som slipper ut CO2. Ved å superkjøle laksen ned mot minus 1,8 grader, kan slakteriene droppe is og miljøproblematiske kasser. Det letter vekten betydelig. Dersom fisken sendes som filet, reduseres klimaavtrykket ytterligere, men bare å droppe isen reduseres vekten med 15-20%. Produksjon av is har også et klimaregnskap.

-Vinneren er klima. Vektreduksjon har videre en stor økonomisk gevinst dersom fisken skal fraktes med fly, men flyfrakt har generelt et stort klimaavtrykk. Fisk bør fraktes med skip til fjerne markeder, slår Rotabakk fast.

Nofima la i november i fjor fram sitt første klima- og økonomiregnskapet knyttet til laksenæringen. Det er et regnskap som blant annet synliggjør miljøavtrykket til laksestykket helt fram til tallerkenen din. I november i år kommer et nytt regnskap, der effekten av superkjøling vil bli beregnet.

Forskning til disposisjon
Nofima sin forskningsrolle er å gripe fatt i reelle problem fra matindustrien, og levere kunnskapsbaserte løsninger tilbake. Det har de gjort i mange år, men det er mange funn og resultat som ikke blir brukt. Grunnene til at superkjøling av laks ikke har nådd industrien før nå, handler mest om at dagens metode også er en innarbeidet kvalitetssjekk mellom fiskeselger og fiskehandler.

-Dette må du forklare, Bjørn Tore.

-Fersk laks som fraktes i EPS-kasser (isoporkasser) med is fra slakteri i Norge til Europa og Asia er en systemkjede som fungerer såpass godt, at ingen har ønsket å endre den, sier Rotabakk.
Når kunden mottar laksen, sjekker de kassen for is, og hvis det er is der, så har kjølekjeden vært godt nok. I tillegg bruker man øynene og gjellene til laksen for å vurdere restholdbarhet. Hvis man kutter isen, samt sender filet, så mister kunden to enkle og raske evalueringer av kvalitet. I tillegg er dagens løsning en robust løsning som tåler brudd i kjølekjeden, da isen er en effektiv forsikring mot for høy temperatur.

Men det er nå gode grunner til å endre fraktmetoden. CO2-utslipp er ett av dem. Bransjens totale klimaavtrykk er et annet.

- I en kasse fisk er det ca 20 kilo fisk, og 5 kilo is. Det første døgnet forsvinner 1/3 av isen for å kjøle ned fisken i kassene. Fra en lastebil renner det raskt ut 1 tonn med fiskevann. Når dette kommer på veiene, så blir det glattere veier, både sommer og vinter. I tillegg er dette en forurensning som bryter med forurensningslover. Det har vært store oppslag i media de siste årene rundt dette, og lastebilsjåfører får kjøreforbud når dette oppdages.

Rotabakk illustrerer det med at fraktløsningene i dag, gir en 80% optimalisert transportkjede.

-Å gjøre noe med de siste 20%, krever ofte ganske mye ekstra innsats. Men nå setter samfunnet tydeligere krav til miljø, klimaavtrykk og bærekraft. Da blir det også mer interessant for næringen å ta miljøreduserende løsninger i bruk, sier Rotabakk.

Det er slakteriet til Grieg Seafood i Alta som er første ute med å bruke superkjøling av laks som skal transporteres til det europeiske markedet.

– På årsbasis kan vi spare 250 trailerlass som gagner miljøet, og vi kan spare 10 millioner kroner i kostnader, sier fabrikksjef Stine Torheim, til nettstedet IntraFish.

Nofima Bjørn Tore Rotabakk

FORSKER VIDERE: - Ny industri kan vokse fram av avkapp fra filetslakteri, sier Bjørn Tore Rotabakk, forsker hos Nofima. (Foto: Hilde Garlid)

Hel fisk eller filet?
Det er enda mer å spare for klima og økonomi dersom slakteriene i Norge sender fra seg fileter i stede for hel fisk. I dag forlanger det store, asiatiske markedet hel fisk.

Det er bra for miljø og for kystindustrien i Norge dersom flere slakteri fileterer fisken før de frakter den til kunden, men det er flere skjær i den sjøen.

-Det er toll på filet, men ikke på hel fisk. For å unngå toll, sender slakteriene hel fisk til filetering i for eksempel Polen før den fraktes videre ut i Europa.

-Vi tror at ny industri kan vokse fram av avkapp fra filetslakt. Lakseolje, omega3 fett, proteiner, beinmel – alt kan brukes. I dag er det bare 20% av laksen som blir filetert i Norge, resten er hel fisk. Bransjen kan redusere ytterligere 20% av CO2-utslippet sitt ved å sende av sted fileter i stede for hel fisk, sier Rotabakk.