HelseCampus imponerte helseministeren
Helseminister Bent Høie (h) fikk et gledelig gjensyn med HelseCampus i Innovasjonspark Stavanger, ett år etter forrige besøk. Den gang snorklippet han et nesten tomt lokale og en visjon om å skape et unikt senter for samhandling, sikkerhet og simulering. Nå har idé blitt til virkelighet.
GJENVISITT: Ett år etter at helseminister Bent Høie (h) åpnet HelseCampus i Innovasjonspark Stavanger, er han tilbake hos prosjektleder Ragne Farmen. - Jeg er sikker på at noen av framtidens nye løsninger innen helse kommer fra dette miljøet, sa Høie. (Foto: Hilde Garlid)
Nå testes, trenes og simuleres det i nesten hver en krok av HelseCampus. Stavanger kommune, universitetet, sykehuset og den nye paramedical utdannelsen fra UiS bruker senteret flittig. Sensorikk og tekniske løsninger fra etablert næringsliv og gründere i helseklyngen Norwegian Smart Care Cluster monteres i lokalene, og de digitale løsningene kan testes både av brukere og ansatte i helsetjenesten.
- Det betyr veldig mye å ha en slik arena som HelseCampus. Her kan vi simulere det å jobbe sammen i helsevesenet, og jeg er sikker på at noen av framtidens nye løsninger innen helse kommer fra dette miljøet, sa Bent Høie i sin tale.
Best på overgangene
Noe av gullet i senteret er nemlig kunnskapsoverføringen mellom aktørene. Alle involverte har noe med helsetjenestene våre å gjøre, men alle møter pasientene og brukerne i ulike situasjoner. Skiltet «Mind the gap» står som en påminnelse om at klassisk silotekning skaper hull i helsetjenesten; hull som tjenestene selv kanskje ikke ser. Som Ragne Farmen, leder av HelseCampus, sier:
-Det er ikke nok at hver enkelt tjeneste har høy kvalitet, dersom vi ikke har gode overganger for pasient og bruker, sier Farmen.
IDE TIL VIRKELIGHET: For ett år siden var HelseCampus mer en idé og en vilje til samarbeid, enn en fysisk møteplass. Nå tester, trener og simulerer alle de fem store partnerne til senteret i HelseCampus. Prosjektleder Ragne Farmen kan stolt vise fram resultatene etter ett års drift. (Foto: Hilde Garlid)
-Dette får vi til
Samlingen av partnere som står bak HelseCampus er helt unik, og viser vilje til å fjerne silo-tekning. Her deles faktisk kunnskap og praktisk innsikt fra universitetet, sykehus, fra næringslivet og fra helsetjenesten i kommunen.
Farmen startet våren 2019 med et tomt skall av et bygg. Det er nå innredet med hverdagslab fra Stavanger kommune, ambulanse fra UiS og SUS. Tvillingrom fra SUS2023 og et fastlegekontor er også under bygging. Ragne Farmen er i sluttfasen av strategiprosessen med styringsgruppen.
- Vi har funnet form og retning, innhold og ambisjon sammen med fem store og ulike organisasjoner med forskjellige behov, utfordringer og interesser. HelseCampus er en regional helseklynge, og vi ønsker alle med. Det gjelder også brukerne, som er innbyggerne, pasienter og pårørende. Sammen skal vi levere på visjonen om «fra idé til virkelig til beste for pasientens helse», sier Farmen.
Ordfører Kari Nessa Nordtun (ap) ønsket ministeren velkommen, også ved å minne ham om arbeidet som pågår for å få medisin-utdanning til Stavanger og nye SUS2023, i samarbeid med Universitetet i Bergen.
TRENINGSSENTER: Studenter fra UiS, paramedisin, simulerer og motorsykkelulykke, og bidrar samtidig til å teste utstyr og metoder som i dag ikke er i operativt bruk i ambulansene. (Foto: Hilde Garlid)
Blålys blinker stadig ut av vinduene i HelseCampus. Da trener det første kullet med paramedisinske elever fra UiS i lokalene. Treningene må være å realistiske som mulig, så både lyder og visuelle inntrykk fra en ulykke simuleres. Professor Stephen Sollid er fagansvarlig for paramedisin på UiS; en splitter ny utdanning der klassisk fagutdanning med mye trening og simulering, mikses med akademia.
-HelseCampus er det rette element for oss. Å trene her forteller studentene også hvilken sammenheng de står i, sier Sollid.
Studentene simulerte en motorsykkelulykke der de tok i bruk håndholdt ultralyd som metode for å sjekke en punktert lunge. Apparatene er kjøpt til senteret gjennom Sparebankstiftelsesgave til HelseCampus. Teknologien er ikke ennå operativ i ambulansetjenesten, men blir her testet ut.
PARTNERE: Kari Jøssang fra SUS2023 og ordfører Kari Nessa Nordtun, Stavanger kommune er partnere i HelseCampus. Her kan de sammen teste, trene og simulere sine nyeste helseløsninger for å gjøre pasientforløpet fra sykehus til hjemmetjeneste mer sømløst og smart.(Foto: Hilde Garlid)
Den stille pandemien
Da Bent Høie åpnet HelseCampus i september 2019, snakket han om «den stille pandemien». Det er alle de ikke-smittsomme sykdommene som folk får fordi vi har bedre helsetjenester og fordi vi lever lenger.
-Etter den gang fikk vi en meget høylydt pandemi som nå tar all oppmerksomhet, sier Bent Høie.
Den gang hadde han akkurat lagt fram en splitter ny, nasjonal sykehusplan hvor ambisjonene ble satt høyt ved at 50 prosent av konsultasjoner skulle være digitale i løpet av fem år.
-Det ble innført på 4 uker da presset ble stort nok. Covid19 utfordret oss, og da klarte vi å bruke alt vi kan og vet; fra forskere til næringsliv, i en storstilt dugnad. Da regjeringen i mars gikk ut til næringslivet og sa vi trengte beskyttelsesutstyr omstilte trykkeri seg til å lage visir, møbelprodusenter laget munnbind, gründerselskap laget smittefrakker og Laerdal Medical stilte opp med nødrespirator. Den ble omdiskutert, og vi i Norge har heldigvis ikke trengt å bruke den, men dersom det hadde blitt nødvendig, ville nok helsemedarbeidere vært takknemlige. Slik pandemien utvikler seg i verden nå, kan nødrespiratoren blir et livreddende verktøy, sa Høie.
HJEMME HOS: Bjarte Bøe er leder for velferdsteknologi i Stavanger kommune, og inviterte helseministeren til et hjemmebesøk i Hverdagslabben.(Foto: Hilde Garlid)
Mange helsekrefter rettes fortsatt inn mot å bekjempe den høylydte pandemien, men faktum er at dersom vi i framtiden skal levere den helsekvaliteten vi gjør i dag, til alle, overalt i Norge, så må 50 prosent av de unge som går på videregående skole i dag og i årene framover jobbe i helsevesenet.
-Det er ikke bærekraftig. Vi må endre metoder, og mye kan løses. Det er lett å bli fascinert av teknologi, men vi må aldri glemme hvorfor vi gjør det, og for hvem. Teknologi som gjør oss i stand til å mestre vårt eget liv, selv om vi lever med sykdom eller trenger hjelp hjemme, er noe av det varmeste som finnes. Å mestre sitt eget liv, er god helse, sa Bent Høie.
BESØKSREGLER: Når sjefen over den norske meteren er på besøk, kan HelseCampus ikke gå på akkord med reglementet.(Foto: Hilde Garlid)