• AV HILDE GARLID
  • 22. oktober 2018

I 2015 feiret Oljedirektoratet 20 årsjubileum for Diskos; det norske, unike datalagringssystem for seismikk, brønn og produksjonsdata. I Innovasjonsparken jobber en mann som bidro til Diskos i sin spede begynnelse.  

I dag er Kjell-Arne Bjerkhaug administrerende direktør i Kadme, som siden 2016 opererer Diskos sammen med selskapet CGG.  

-Det er mye større nå enn da vi startet, sier Bjerkhaug beskjedent.  

 

Partnere i nærheten

Bjerkhaug har hatt kontor i Innovasjonsparken mer eller mindre sammenhengende i 23 år, og han har vært en bidragsyter til det norske oljeeventyret siden han var ferdig utdannet geofysiker i 1977. I 1994 var han sjef for selskapet PetroData som var den første operatøren av Diskos. Da var det naturlig å etablere seg i Ipark, rett og slett for å være i nærheten av IBM som var selskapet som utviklet løsningen under navnet PetroBank.  

-Den daglige kommunikasjonen med IBM betydde mye for oss. Vi hadde teknisk leverandør i IBM og kunde som Oljedirektoratet innen en radius på 2 minutter. Det betydde veldig mye for hvordan vi utviklet PetroData og Diskos, sier Bjerkhaug.  

Selskapet PetroData ble kjøpt opp av Halliburton i år 2000 og Diskos-operasjonen har vært på vandring i flere selskaper. I 2016 bød det franske selskapet CGG på kontrakten fra Oljedirektoratet om å bli Diskos-operatør. De trengte norsk ekspertise og kompetanse, og gikk i samarbeid med Kadme. De vant kontrakten om å være operatør fram til og med 2020, og et av ønskene Kadme stilte til sin nye partner var at selskapet opprettet kontor i Innovasjonsparken.  

-De er nå vegg i vegg. Vi har daglig kommunikasjon, og det er greit for å kunne sette oss ned å diskutere de tingene som kommer opp, sier han.  

 

Ny forretning gjennom samarbeid

Kadme har også funnet sammen med andre selskap i Innovasjonsparken. Kadme har kunder, kontor og kontaktpersoner verden over, men det er Innovasjonsparkselskaper som Cama Geoscience med sine fire ansatte og Sxicom med sine to ansatte som er Kadme sine samarbeidspartnere. Sammen har de utviklet nye forretningsområder, som Supergrid.  

-Det startet vi med for et år siden, og vi bygger vårt nye forretningskonsept på data fra Diskos. I det felles, norske datalagringssystemet finne det mye frigjort data i form av seismisk informasjon og brønnlogger. Sxicom er spesialister på seismikk. Seismikkdataene hentes ned fra Diskos og de reprosesserer i 2D og 3D og lager et helhetlig datagrunnlag med forbedret kvalitet på seismikk og hastigheter. Det gir en mye bedre forståelse av geologien. Det er dessverre mye ymse kvalitet på gammel seismikk, men det ligger samtidig svært mye kunnskap i den. Cama Geoscience er spesialister på petrofysikk. De studerer de frigjorte brønnloggene for å kartlegge geologi og mineraler. Kadme har geologer som gjør en tolkning av seismikken, og vi lager nå komplette, regionale studier av de store oljefeltområdene, som Barentshavet og Norskehavet, og vi skal i gang med Nordsjøen. Slike regionale «kart» har i liten grad vært kommersielt tilgjengelige tidligere. Når oljeselskapene henter ut sin seismikk konsentrerer de seg ofte om mindre områder. Vi bruker Diskos til å sette sammen alle disse puslebitene til et større og komplett regionalt bilde. Det gir en bedre totalforståelse for leting etter nye prospekter, sier Bjerkhaug.  

Dette kan Kadme gjøre fordi oljeselskap på norsk sokkel er pålagt å gi Oljedirektoratet kopier av all rådata knyttet til seismikk og boring. Selskapene har i 20 år lagt all denne informasjonen inn i datalagringsverktøyet Diskos. Det er oljeselskapene som eier dataene, men brønndata blir frigjort etter to år og seismikken etter 5 til 10 år  

-Gjennom medlemskap har alle medlemmene tilgang til sine egne data, frigjorte data og til data tilhørende lisensene de selv er med i. Myndighetene oppfordrer også ulike lisenser som borer i samme geologiske formasjon om å utveksle informasjonen de hentet inn fra undergrunnen. Det gir en vinn-vinn situasjon for begge parter, skriver Oljedirektoratet i sin jubileumspublikasjon om Diskos.  

Diskos databasene blir i dag operert av CGG og Kadme. CGG drifter seismikk-, brønn- og produksjonsdatabasen mens Kadme bidrar med teknologi til CGG og er databaseoperatør for Trade (databytte).  

-Å ha ett felles datalagringsverktøy og klare regler fra myndighetene om åpenhet, er en av de store suksessene på norsk sokkel. På 90-tallet var det bare 10 selskap på norsk sokkel. I dag er det over 50 selskap som opererer, er partnere, søkere eller som er med på lisenser, sier Bjerkhaug, som altså er en av skaperne av dette lagringssystemet, og som fortsatt, via Kadme, ser nye forretningsmuligheter i det omfattende datamateriale.

   

Google for oljebransjen

Kadme, som er forkortningen for Knowlegde and Data Management Expertise, ble etablert som et konsulentselskap i 2002. I 2010 kjøpte Kjell-Arne Bjerkhaug seg inn og satte seg i sjefsstolen. Selskapet er etablert av italieneren Gianluca Monachese som i dag er direktør for forretningsutvikling i selskapet som teller 20 ansatte, og som i fjor hadde en selskapspluss i omsetning på over 30 millioner kroner.  

-Fram til 2010 levde selskapet hovedsakelig av konsulenttjenester og ble som mange andre, rammet da oljenedgang ga innkjøpsstopp i oljebransjen. Utvikling av software begynte i 2007-2008. Det var tøft dét og, for når oljeselskapene skrur av kjøpene sine, så kjøper de ikke. Selskapet opplevde harde tider og halverte staben i 2013. Nå har vi bygd oss opp igjen. Vi har denne våren gjort nye ansettelser både i utviklingsstab og support, sier Bjerkhaug.  

Hovedinntektskilden er fortsatt Whereoil som er et system som også handler om å samle inn og håndtere data, slik at oljeselskapene har full oversikt over all dataene sin uansett hvor de eller dataen befinner selv.  

-Vi har utviklet et «google» med mange tilleggsfunksjoner for oljebransjen. Oljeselskapene har mye informasjon selv men er også avhengig av offentlig informasjon. Den finner de ved å bruke vårt system, sier Bjerkhaug.  

Salg av Whereoil er ikke begrenset til norsk sokkel. Systemet selges «worldwide» og Kadme har kunder i land som Colombia, Malaysia, Danmark, Norge, Russland, Kazakhstan og nå sist Jamaica.  

-Ser dere andre områder i samfunnet der datainnhenting, lagring og reprosessering av data kan være nyttig? Hva med helsevesenet? Kunne de trenger et slikt managementsystem?  

-Vi ser absolutt av datamanagementsystemer som dette kan brukes i helse-Norge. Styreformann i Kadme AS, Knut Korsell, jobber på Rikshospitalet og er tidligere IBMer. Han var med og startet både PetroBank og PetroData på 90-tallet. Han prøver nå å trekke oss i helsedataretningen. Vi har teknologiforståelsen, men trenger partnere med domenekunnskap. Kanskje er det noen i parken som vi kan samarbeide med på det feltet?, sier Bjerkhaug.