Fornybar varme til 11 bygg
Hvordan blir bygget i Innovasjonsparken varmet opp?
Marken mellom Måltidets hus og Arkivenes hus er ikke øde land. Torven skjuler 54 brønner, hver 200 meter dype. Her hentes det ut ca 600 kilowatt (kW) grunnvarme som brukes til å varme opp vann som gir varme og kjøling til byggene i Innovasjonsparken, Arkivenes hus, IRIS, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet og snart; det nye campushotellet Ydalir.
10 år med Ullandhaug energi AS
Som leietaker i Innovasjonsparken tenker en kanskje ikke over hvor de behagelige 22 varmegradene kommer fra som gjør det godt å være på kontorene, i kantinen og i gangene. Men det er betydelig mengder med energi som skal til for å holde denne temperaturen stabil året rundt.
Det tenkte eierne på. Eierne Ipark Eiendom, Entra og IRIS investerte 60 millioner kroner i anlegget som i dag er Ullandhaug Energi AS. Anlegget ble utviklet for å levere fornybar energi til 90.000 kvadratmeter. Løsningene var såpass nyskapende at utbyggerne fikk støtte fra Enova for å gjennomføre utbyggingsprosjektet.
20. september 2007 startet energisentralen opp, og i 10 år har den varmet opp nye bygg ettersom parken har vokst. Regnskapet viser grønne tall, bokstavelig talt, og nye bygg som blir etablert i Innovasjonsparken, blir koblet på.
- Anlegget skulle gi varme og kjøling til ni bygg, men i dag bygges det mer energieffektivt. Vi har allerede fått ett bygg i bonus, og vi har kapasitet til ett eller to bygg til, sier Rune Augenstein, daglig leder i Ullandhaug Energi og ansatt i Smedvig Eiendom AS.
Grunnvarme og gass
Vi er på vei nedover i Innovasjonsparken, i kjelleren til i6. Fire rør strekker seg langs veggene i gangene, og gjør jobben med å frakte vann til og fra sentralen opp og rundt i parken. Ett rør med varmt vann fra sentralen på ca 55 grader, og ett rør med returvann med kaldere vann etter at det har avgitt varme i det enkelte bygg. Motsatt på kjølerørene hvor kaldt vann på ca 10 grader sendes ut til byggene og returnerer med ca 16 graders varme.
-Det er et helt lukket system så vi forbruker ikke noe vann og utslippet herifra er damp. Varmepumper som henter energi fra overskuddsvarme fra datarom og energibrønner, dekker det meste av oppvarmingsbehovet, men på kalde dager så tilfører vi energi fra gass. Noen annen tilkobling til oppvarmingssystem har vi ikke, men vi har heller aldri hatt en eneste dag med driftsstans, sier Rune Augenstein. Brønnene blir også brukt til å dumpe varme om sommeren. Da kjøles byggene ned, og varmen blir lagret i brønnene.
-Er parken helt selvforsynt med fornybar energi?
-Ikke i den betydningen at vi produserer alt behov for elektrisitet. Strøm til lys og elektronikk blir levert via det ordinære strømnettet. Skulle parken levert elektrisitet måtte vi også hatt solceller eller vindmøller, sier Augenstein.
UNDER JORDA: I kjelleren i i6 skjuler det seg et ikke så rent lite innovasjonsprosjekt fra den gang Innovasjonsparken skulle velge varme- og kjølekilde for sine framtidige bygg. Rune Augenstein er Daglig leder i Ullandaug Energi som i dag forsyner 11 bygg med varme i et lukket system.
Kompetansekrevende anlegg
Bak en låst dør med adgang forbudt-skilt og diverse advarsler durer sentralen i sin ensomme, varme produksjon. Diverse målere varsler trykk og temperatur, men det er ingen folk i sentralen. Alle funksjoner kan fjernovervåkes og styres, - likevel, det er spor her av at også dette er en arbeidsplass.
-Det kritiske med å drive sitt eget energiverk er at det krever mye mer kompetanse på driftspersonellet. Det er ikke bare til å trykke på en knapp, sier Augenstein.
Anlegget ble i sin tid designet av en Ipark bedrift som het Smi energi & miljø AS. De hadde ansvaret for utvikling av løsninger, prosjektering, prosjektledelse og byggeledelse. Siden 2009 hadde de også ansvaret for den daglige driften.
-Smi ble solgt, og i dag er det Niras AS som drifter anlegget for oss. Deres mann på stedet er Tor Bjørn Hølland. Han er godt over middels interessert i å optimalisere dette anlegget, blant annet for å få ned brukerandelen av gass. Han er maskinist og har bakgrunn fra meieridrift. Han kjenner sentralen inn og ut, og er en kunnskapsrik og uvurderlig person for driften av anlegget, sier Augenstein.
Sjekklister signert TBH viser helt klart at Hølland er en grundig kar på sin ensomme post her i underetasjen, men akkurat nå er han ... nettopp; i et land med sol og varme!
KONTROLL: Ullandhaug Energi styres digitalt og fra hvor som helst, men Tor Bjørn Hølland i Niras driver også manuell og visuell kontroll av anlegget. Nøyaktig og sikkert. - Han er over middels interessert i å optimalisere dette anlegget, og er en uvurderilig person for suksessen vår, sier Augenstein.
Energihuset
Mandag 11. desember ga Forskningsrådet 10 millioner kroner til Universitetet i Stavanger sin Smart Energy Hub og deres prosjektleder Siri M. Kalvig. Millionene skal brukes til utvikling av grønnere bygg ved hjelp av fornybar energi og smartteknologiløsninger. Ett av prosjektet i Smart Energy Hub sin søknad til Forskningsrådet er et energihus som er under planlegging i Innovasjonsparken.
-Tanken er at bygget skal huse bedrifter som driver innen energi- og fornybarfaget; som en klynge av energibedrifter. Bygget er i seg selv uhyre spennende å utvikle. Det skal bli et såkalt Pluss-hus som produserer energi nok til å dekke hele livsløpet sitt. Det betyr at det også dekker opp energien som kreves for å bygge selve huset, et såkalt Zero-Emisson Building (ZEB). Vi vurderer ytterligere optimalisering av Ullandhaug Energi i forbindelse med dette arbeidet. Nye høytempererte varmepumper med naturlige kjølemedier kan potensielt gjøre prosjektet enda mer effektivt, lønnsomt og miljøvennlig, ved at andel gass kan reduseres eller elimineres. Huset vil kunne produsere energi inn til anlegget vårt, sier Augenstein.
-Når kommer denne byggingen igang?
-Når vi har mange leietakere som vil inn. Huset skal tegnes av arkitektene Helen & Hard, på tomten nord for Arkivenes hus. Det er på cirka 5000 m2, med plass til ca. 200 personer. Huset skal legge til rette for at leietakerne gjør gode valg i forhold til miljø og klima, sier Augenstein.
-Vi har absolutt ikke alle svarene innen fornybarbransjen ennå, og dette er et utrolig spennende prosjekt. Visjonen til Smedvig Eiendom er at vi skal sette standarden i bransjen, og det er en av grunnene til at vi søker mot grensesprengende prosjekt som dette. Energihuset skal score kjempehøyt på innovasjon, sier Augenstein, og viser fram BREEAM-sertifiseringen Smedvig Eiendom har fått for Arkivenes hus.
-Dette er en frivillig miljøsertifisering, og Arkivenes hus har fått «Excellent» i score. Det er nest høyeste nivå på denne skalaen, og bare 25 andre bygg i Norge har denne klassifiseringen. Den dekker alt fra HMS til transport, materialvalg og økonomi, men innovasjon er også en viktig parameter.
-Innovasjonssøylen er ikke så høy som de andre?
-Dette er høy score sammenlignet med ordinære bygg. Blant annet fordi Arkivenes hus var første prosjekt i verden som brukte en borerobot til å lage hull til 10.000 oppheng i konstruksjonen. Roboten gjør at folk slipper å stå i høyden for å bore disse hullene. Det reduserer faren for fallskader, sier Augenstein, som viser en film som ble tatt av opp boreroboten i arbeid i Arkivenes hus.
Se boreroboten i arbeid her.
Et annet prosjekt som nå får varme og kjøling fra Ullandhaug Energi er campushotellet Ydalir. Det åpner 14. mars 2018.
–Hotellrommene vil bli varmet opp med luft istedenfor vannbåren varme, som er løsningene i de andre byggene våre, sier Augenstein.
-Hva så med sykehuset? Blir det også kunde av Ullandhaug Energi?
-Nei, det er altfor stort. Ingenting er bestemt, men sykehuset vil trolig få fjernvarme fra forbrenningsanlegget på Forus og kjøling fra Gandsfjorden. Universitetet har også sin egen løsning. Det er ikke kjernevirksomheten vår å vokse. Vi hadde et behov og noen ønsker den gang i 2007. Lyse var ikke på banen da vi trengte fornybare energiløsninger, derfor gjorde vi det selv, sier Augenstein.
FAKTA
Ullandhaug Energi AS
Byggeår: 2007
Eiere: Ipark Eiendom, Entra og IRIS
Investering: 60 millioner kr
Daglig leder: Rune Augenstein, Smedvig Eiendom
Drifter: Niras AS
Areal anlegget forsyner: 90.000 m2
Totalt antall bygg: 11 + Ydalir campushotell mars 2018
Fremtidige bygg: Ett bygg til etter Ydalir. Med oppgradering og ytterligere energireduksjon i andre bygg, kan antallet bygg økes.
Kapasitet effekt: 3,6 MW kjøling og 4,5 MW varme (3600 kW, 4500 kW)
Kilowatt timeproduksjon for Ullandhaug Energi AS totalt: 3900 MWh varme og 4200 MWh kjøling (2016). Da var ikke Arkivenes Hus koblet til, men det inkluderer byggene OD, Entra og IRIS.